Er det verdt det? Omverdenens reaksjoner

Hei! Jeg har ganske nylig endret livsstilen min til et sunt kosthold, trening og kun godteri og "junk" på lørdager. dette er fordi jeg vil ha en sunn kropp og god helse, og helt klart fordi jeg vil bli fornøyd med kroppen min; endelig få sprettrumpe, flat mage og føle meg vel i klær og bikini.

Før har jeg trent gruppetimer og spist normalt uten særlige resultater og derfor har jeg valgt å endre tilnærmingsmåten.

Men, mange rundt meg er kritiske og stiller spm. som "Hvorfor så kroppsfiksert?", "alle andre har holdt seg slanke og sunne med normal mat, hvorfor gjøre det så spesielt?" og at "livet skal nytes". Jeg føler at det er verdt det, men blir jo litt betenkt av sånne kommentarer.

Hva tenker dere om disse tingene? Og hva er deres motivasjon?

Er ikke unormalt det. Ble selv "erta" og fikk mye kommentarer da jeg begynte å ha med meg mat osv. Da det som motivasjon at du er sterkere i målene dine enn dem, ikke at du skal si det rett ut men vit inni deg at du gjør det riktige valget for deg. Dem vil nok etter hvert støtte deg når de forstår hvor viktig det er for deg. Bare si det til dem at det finnes ingen snarvei og lettvint måte å gjøre ting på, har man ett mål så gjennomfører man det:)

Det er helt normalt at mennesker reagerer på ting som er annerledes, men noen er verre enn andre(har mindre respekt for andres valg og meninger)

Jeg mener at hva enn en gjør for å bedre sin egen livskvalitet er utrolig viktig, og er det noe så bra som å bli sunnere er det iallefall ikke noe å kimse av!

At mennesker rundt en mener at "man må leve litt", hva mener de med det? I bunn og grunn er det nok du som lever mer(og lengre) enn de til slutt iom at du setter dine egne mål høyere enn andres, og faktisk gjennomfører det. Det står det utrolig høy respekt av, istedet for de rundt deg som bare "go with the flow"

Vær stolt av deg selv! Å være fornøyd med seg selv og gå gjennom, samt mestre motgang og utfordringer som omlegging av livsstil kan gi, gir deg en utrolig mestringsfølelse og selvtillit Det skal ingen ta fra deg!

Bestandig interessant når et individ velger å gå en nye/annen vei i livet, eventuelt teste noe nytt.

Personlig, om jeg er klar for en diskusjon , vender jeg på spørsmålet og spør hvorfor de driter så hardt i kroppen sin - greit ikke alle gangene sier jeg det på den måten, men dere skjønner hva jeg mener. Andre ganger lar jeg personer valse over med sine meninger om kropp, helse og livsnyter filosofien sin før jeg sagte men sikkert poengterer hvor faktisk lite tid det går på å gjøre de små endringene, og at jeg i like stor grad som dem følger livsnyter filosofien, men at vi har valgt vær vår måte å være livsnytere på.

Jeg har full forståelse for folk som ikke trener nevneverdig mye, så lenge de er inneforstått med hvordan kroppen skal taes vare på så bryr jeg meg nevneverdig lite.

Det jeg derimot ikke tåler er personer som føler de har et problem men nekter å finne ut hvordan å løse det, og istedenfor velger å sitte å klage.

Det ultimate kortet jeg spiller om noen blir for opphetet og aldri vil gi seg med sitt fjas og mas om mitt syn på trening å kosthold er følgende: "Jeg har vist respekt for måten du har valgt å leve på, nå vis respekt for min eller hør på hva jeg har å si"

Sistnevnte bruker å drepe de fleste useriøse diskusjoner. I noen tilfeller fører det faktisk til at personen jeg snakker med får opp øynene og hører på hva som blir sagt, ikke hva dem tror blir sagt.

Tusen takk for gode innspill og refleksjoner rundt dette! Jeg føler meg allerede 100 ganger mer vel i egen kropp rent utseendemessig, men jeg har også mer overskudd, bedre konsentrasjon, mindre humørsvingninger og føler at helsen forbedres også, og disse tingene er sammenlagt av stor verdi for glede og motivasjon. Dessuten tenker jeg at maten trenger ikke å være nytelse hele tiden? det er mye annet som gir glede og nytelse i livet enn boller og brus. dessuten, jeg unner meg jo den usunne maten på lørdager, så det er jo ikke snakk om å aldri skeie ut mer. Men det er veldig deilig å få innspill fra andre, for noen ganger er det tøft når andre skal kommentere i negativ forstand..

Jeg har en sunn livsstil fordi jeg trives bedre med det! Sann er det!

Jeg har vært med på litt forskjellig, hatt deppe perioder der jeg har spist mye og gått opp i vekt, har latt være å dra på trening fordi jeg ikke ville osv. Men det eneste det gjorde var at jeg ble bare mer deppet og enda mindre motivert.

Har vært borti den dere " du må jo kose deg osv", som regel fra de som uansett har et par kilo for mye på kroppen og ikke gidder å ta en joggetur en gang i uken engang.

Det kan jo være at noen syns man overdrivet litt, men det er jo helt klart ditt eget valg hva du vil putte inn i kroppen. Jeg prøver ikke å stanse vennene mine i å spise godteri, de er voksne og vet selv hva de gjør, men jeg trenger ikke gjøre det samme.

Jeg tror startperioden kan være litt vanskelig... Jeg opplevde det da jeg gikk til å bli vegetarianer, først ble jeg sett på med skepsis og nå, flere år senere sjekker veninnen min opp gele uten gelatin på nettet slik at jeg også kan spise den. Folk må bli litt vant til " det nye"- deg, men er du konsekvent så vil det nok bli akseptert til slutt, og hvem vet, om de rundt deg ser forandringen vil kanskje de også ta litt mere vett til seg:)

Tusen takk for gode innspill og refleksjoner rundt dette! Jeg føler meg allerede 100 ganger mer vel i egen kropp rent utseendemessig, men jeg har også mer overskudd, bedre konsentrasjon, mindre humørsvingninger og føler at helsen forbedres også, og disse tingene er sammenlagt av stor verdi for glede og motivasjon. Dessuten tenker jeg at maten trenger ikke å være nytelse hele tiden? det er mye annet som gir glede og nytelse i livet enn boller og brus. dessuten, jeg unner meg jo den usunne maten på lørdager, så det er jo ikke snakk om å aldri skeie ut mer. Men det er veldig deilig å få innspill fra andre, for noen ganger er det tøft når andre skal kommentere i negativ forstand..

Jeg syns du er kjempeflink som har forandret livsstil og det hele og jeg skjønner at det kan være vanskelig i starten, men bare tenk på at du gjør det som er best for deg, og det er deg du først og fremst burde tenke på ( vær litt egoistisk). Kanskje du bare får negative kommentarer fordi de egentlig har dårlig samvittighet selv og føler seg bedre om du ikke hadde hatt en sunn livsstil;)

Om det er verdt det? Selvfølgelig er det verdt det! Du gjør dette for deg, for din kropp, ditt sinn, ditt liv! Ingen andres! Stå for dine mål og drømmer, så vil alle andre med tiden forstå hvordan du har funnet din vei :thumbsup:

Jeg har de samme opplevelsene desverre. Mine nærmeste venninner mener jeg spiser tullete, og for lite. Men de forstår heller ikke hvorfor jeg spiser det jeg gjør, på hvilken måte eller hva. De ser på det som om jeg skulle ha spiseforstyrrelser fordi jeg heller vil ha en boks cc med bær enn iskrem med sjokoladesaus...

Det kan være veldig vanskelig noen ganger, noen ganger føler jeg meg veldig alene, og mister litt motet. Men som regel hjelper det å dra på trening og se hvor sterk og flott kroppen min har blitt. Tar gjerne med meg en av mine klagende venninner bare for å føle meg litt bedre når de kun klarer 60 kg i benpress kontra mine 120

*skadefro? Litt...

Men det er også deres valg å spise dritt og drepe seg selv på spinningtimer, som de knapt har energi til uansett med deres dårlige kosthold...

Selv om det er utrolig vanskelig har jeg funnet ut at min løsning i slike konfrontasjoner er å nikke, smile, og si at jeg forstår deres synspunkt, men er ikke enig. Jorden var flat inntil noen beviste det motsatte. Eller så pleier jeg gjerne å si at jeg vil snakke om noe annet, slik at det blir hyggelig for alle

Så får de heller se hvem som har mest energi, den flotteste holdningen og det beste humøret på badestrender i sommer

Jeg har de samme opplevelsene desverre. Mine nærmeste venninner mener jeg spiser tullete, og for lite. Men de forstår heller ikke hvorfor jeg spiser det jeg gjør, på hvilken måte eller hva. De ser på det som om jeg skulle ha spiseforstyrrelser fordi jeg heller vil ha en boks cc med bær enn iskrem med sjokoladesaus...

Det kan være veldig vanskelig noen ganger, noen ganger føler jeg meg veldig alene, og mister litt motet. Men som regel hjelper det å dra på trening og se hvor sterk og flott kroppen min har blitt. Tar gjerne med meg en av mine klagende venninner bare for å føle meg litt bedre når de kun klarer 60 kg i benpress kontra mine 120

*skadefro? Litt...

Men det er også deres valg å spise dritt og drepe seg selv på spinningtimer, som de knapt har energi til uansett med deres dårlige kosthold...

Selv om det er utrolig vanskelig har jeg funnet ut at min løsning i slike konfrontasjoner er å nikke, smile, og si at jeg forstår deres synspunkt, men er ikke enig. Jorden var flat inntil noen beviste det motsatte. Eller så pleier jeg gjerne å si at jeg vil snakke om noe annet, slik at det blir hyggelig for alle

Så får de heller se hvem som har mest energi, den flotteste holdningen og det beste humøret på badestrender i sommer

I ekstreme tilfeller har jeg også valgt å kutte ut de mest negative personene i livet mitt på dette området. Om de ikke kan akseptere meg, mine valg og min livsstil så får det heller være. Har mange andre mer positive mennesker som jeg kan fylle livet mitt med.

På jobb og fra foreldrene mine var det endel spørsmål og diverse "bekymrings-meldinger" de første årene, men nå har de blitt vant til det og innsett at det er bare slik jeg velger å gjøre ting. Skal innrømme at jeg er bittelitt lei av å få spørsmål om jeg spiser nok fra pappa, men har bestemt meg for å se på det som at han bryr seg om meg og bare vil at jeg skal ha det bra.

For mest tyn når det er konkurrering og vektkutting som pågår, dette er jo ikke spesielt "sunt" for kroppen uansett. Men dette er idretten jeg har valgt å holde på med, det vi gjør er bare en del av gamet og jeg har mange som er innblandet i miljøet og som gjør akkurat det samme.

Hehe, man ender fort opp med å ha en omgangskrets med likesinnede og venner "utenifra" som respekterer dine valg og aksepterer deg og det du driver med. Alle andre kan kjøsse katta

Helt enig. Jeg finner meg nok flere i miljøet etterhvert... Er ganske fersk i styrkegamet, selv om sport og trening alltid har vært livet mitt foreløpig har jeg kun kompiser som løfter, og som kan joine en økt i blant. Det viktigste for meg er egentlig å se resultatene mine! Både det fysiske, psykiske og i konkurranse (ridning vel og merke) har blitt bitt av styrkebasillen, så det kan nok hende at jeg drar den lengre etterhvert. Jeg lar meg sjeldent knekke av andre, men at dine nærmeste skal kritisere deg for dine valg gjør det litt tyngre i blant... Men jeg tror nok de kommer løpende for råd i juli og formen er svært tydelig i bikini Synd de som regel bare har en kortvarig interesse for kropp og trening, men da er det godt å finne likesinnede her

Helt enig. Jeg finner meg nok flere i miljøet etterhvert... Er ganske fersk i styrkegamet, selv om sport og trening alltid har vært livet mitt foreløpig har jeg kun kompiser som løfter, og som kan joine en økt i blant. Det viktigste for meg er egentlig å se resultatene mine! Både det fysiske, psykiske og i konkurranse (ridning vel og merke) har blitt bitt av styrkebasillen, så det kan nok hende at jeg drar den lengre etterhvert. Jeg lar meg sjeldent knekke av andre, men at dine nærmeste skal kritisere deg for dine valg gjør det litt tyngre i blant... Men jeg tror nok de kommer løpende for råd i juli og formen er svært tydelig i bikini Synd de som regel bare har en kortvarig interesse for kropp og trening, men da er det godt å finne likesinnede her

Jeg satt å så på en blogg med ei som driver med fitness her en dag, også var det en klassekamerat som så det og sa "æsj". Ble så sinna! Hadde lyst til å si "Du ser jo ut som en pipestilk, så du har ikke noe du skulle sagt. Hold kjeft, og slutt å si "æsj" om andre mennesker!" Men jeg er snill, i motsetning til han.

Jeg satt å så på en blogg med ei som driver med fitness her en dag, også var det en klassekamerat som så det og sa "æsj". Ble så sinna! Hadde lyst til å si "Du ser jo ut som en pipestilk, så du har ikke noe du skulle sagt. Hold kjeft, og slutt å si "æsj" om andre mennesker!" Men jeg er snill, i motsetning til han.

Jeg har fått et par stygge kommentarer selv, men det kunne aldri falle meg inn å si æsj til noen - tynn, tykk eller misdannet. Mangfold <3

Det eneste jeg tenker da er "Ja, det er sikkert derfor du spør meg om mat og trening hele tida sånn ellers.." De vil ha livsstilen, men ikke jobbe for å få det de vil ha, derfor blir det enklere å rakke ned på deg, istedet for å innrømme at de er litt sugne på bedre kropp og helse selv også Og hvem i all verden tror folk at de er, når de føler seg så velkomne til å kommentere alt andre gjør? De burde ha nok med seg selv.. Som om vi som trener setter oss til og tvinger dem til å forsvare seg og sitt? Eller peker på dem og deres mat med en nedlatende mine? Blæh.. Kjører eget løp og unnskylder meg ikke ovenfor noen! Stå på jente!!

Det disse bedreviterne glemmer er jo alle de gode helsefordelene med sunn mat. Det er jo ikke kun pga. vektnedgang/ bygge styrke. Listen over alt det bra med frukt, grønt, frø, nøtter, fisk, fugl, rent kjøtt osv.. er jo kjempe lang!! Risikoen for de fleste krefttyper minker betraktelig, i tillegg til diabetes og andre livsstilssykdommer, tarmproblemer, man får gjerne høyere energinivå av sunn mat, bedre hud, hår, skjellett, musklatur, en hjerne som tenker klarere og greier å konsentrere seg bedre..

I tillegg gir jo trening bedre humør, følelse av mestring, man blir sterkere og mye mer. Kan ikke lyge å si at jeg ikke hadde spist godteri og junk litt oftere om jeg hadde The killer body, men jeg vil ihvertfall unngå mer fett på kroppen enn det jeg har nå. Det må vel være min største motivasjon. Får ofte kjipe kommentarer, og da må man bare bite i det sure eple eller svare med en god kommentar. Livet kan jo dessuten nytes på andre måter enn med usunn mat!! Og sunn mat kan jo også smake fortreffelig. Men så har man likevel denne grensen mellom å være sunn og å være fanatisk opptatt av mat og trening..

Jeg satt å så på en blogg med ei som driver med fitness her en dag, også var det en klassekamerat som så det og sa "æsj". Ble så sinna! Hadde lyst til å si "Du ser jo ut som en pipestilk, så du har ikke noe du skulle sagt. Hold kjeft, og slutt å si "æsj" om andre mennesker!" Men jeg er snill, i motsetning til han.

Seriøst! Den reaksjonen fikk jeg igår av en venninne... jeg leste en fitnessblogg jeg også, av mitt store idol.

Hun sa" æsj, du vil ikke virkelig bli slik. Det er jo drit stygt!".

Hvorpå jeg smalt tilbake: " Hvorfor det? fordi hun er sterk, har en flott holdning, er slank, og har tydelige muskler? Når ble sunnhet stygt og ekkelt? Ta heller å si æsj når noen ødelegger menneskekroppen, som å la den forfalle og ikke trene den. Sulte den til radmagerhet uten et snev av styrke for eksempel... Hvis du snur på det, hva tror du kroppen din sier æsj til? Kjøtt og grønnsaker, eller konserveringsmidler, kjemiske stoffer, sukker, farge og dritt? inaktivitet eller syrke og bevegelse? Om du setter feks. en hest i en bås og forer den loff med sjokoladepålegg så tror jeg den vil se ganske kjip ut etter en god tid... og etterhvert dø"

*(hestevenninne - derav hestemetaforen).

[ATTACH]8886[/ATTACH]

[ATTACH]8887[/ATTACH]

haters gonna hate....

For noen flotte mennesker dere er. Jeg har selv lagt merke til at det er mye lettere og mer akseptert å si vonde ting om mennesker som trener og spiser sunt enn de overvektige/tynne/slanke som spiser masse usunn mat og kun sitter i ro. Det er ikke lenge siden jeg begynte med min livsstil, og en jeg kjenner var fort ute med "Du har jo blitt en sånn der helsefreak, du?" Og det skal ikke så mye til før kommentarene kommer "Du kan jo spise litt gluten? En må jo kose seg litt. Trener du hver dag, eller??" med påfølgende grimase. Vettu - Det er DU som kjenner på kroppen din at det du gjør fungerer så mye bedre for deg enn den livsstilen du kjørte før - så hvorfor gi etter for det andre negative kilder måtte mene om det du gjør med kroppen din? Det jeg tenker er at det er ren uvitenhet, og frykt for det "ukjente". Drikk heller fra de positive kildene, som de i denne tråden her. :thumbsup:

Det er helt klart verdt det :thumbsup:

Har selv fått høre mye rart.. Etter sykdom raste jeg opp i vekt, og når jeg "kom til meg selv" begynte jeg å gjøre noe med det med en gang. Da de første kiloene var av så var jeg flink, etter hvert så overdreiv jeg, og nå som fokuset er flyttet mer vekk fra vekt tap til mer muskler har jeg blitt fanatisk i følge mange rundt meg.

I tillegg doper jeg med på proteinpulver :thumbsup:

Jeg har forlengst sluttet å bry meg..

Tror det er altfor mange som ikke tenker over at det de sier faktisk sårer..

Jeg spiser og trener som jeg gjør fordi jeg liker det.

Regner med at du også liker det du driver med:)

Hvorfor skal man bry seg om det andre sier?